Notater om fotturens psykologi (Under utforming)

Mange skribenter og forfattere har skrevet flotte essays om fotturer, alskens slags vandringer, og om kunsten å gå. Helt siden jeg leste at den franske 17.hundretalls-tenkeren og romantiske filosofen J-J. Rousseau grunnla emnet ’fotturens psykologi’, har jeg lekt med tanken om å gå videre på den veien han startet på.

Rousseaus bemerkninger om vandring, for det er mest det det er snakk om, er spredt rundt i noen av hans viktigste verker. Man finner dem særlig i hans ’Bekjennelser’. Men det er selvsagt mange interessante betraktninger om vandring i ’Den ensomme vandrers drømmerier’, og til og med i ’Emile’ finner han Rousseaus ideer om vandringens betydning for mennesker.

De er både interessante og inspirerende, men utgjør på langt nær noe systematisk gjennomgang av fotturens psykologi. Derfor griper jeg tak i dette emnet hos Rousseau; å lage en fotturens psykologi.

Så; til første spørmål – hvorfor trenger vi en fotturens psykologi ?

Mange av de store vandrerne har pekt på at det å legge ut på en fottur eller vandring, selv om det er noe av det enkleste man kan gjøre, allikevel ikke er noen sak for amatører. Jo, selvsagt – det er nettopp det fotturer er, en sak for de mest uskolerte og amatørmessig innstilte folk – det er bare det at vi i dag ofte mangler denne sunne og enkle innstillingen til ting. Når vi skal på en tur, tenker vi oftest på motoriserte turer av en eller annen art, å reise så flott og komfortabelt som råd er. Å oppdage den enkle fotturens muligheter er ikke selvsagt lenger, midt oppi alle våre moderne forestillinger om reising og å komme seg vekk fra hverdagen. Man snakker ofte at man må skaffe seg riktig skoutstyr for å vandre, men man trenger også en sjelelig og innstillingsmessig overhaling. Så allikevel, det å gå er nok enkelt, men det kan være påkrevd med en liten og ordnet gjennomtenkning av fotturens ulike sider og muligheter. Kanskje kan man bli bedre klar over hva slags verden den kan åpne opp for oss, både i vårt eget sinn og følelseslig og i den ytre virkeligheten. Hvilke gaver en fottur kan åpne opp for oss. Så, her følger et grunnkurs i fotturens psykologi.

Hvorfor skal jeg gå ?

Dette er det første og viktigste spørsmålet man må stille seg dersom man ønsker å bli en ordentlig vandrer, et gående mennesk. Det er selve nøkkelspørsmålet som man må kunne besvare skikkelig for seg selv for å kunne bli et stødig fottur-menneske. Det er såpass mange gode grunner til ikke å gå, særlig for moderne mennesker, at en faktisk er nødt til å ha et godt og personlig overbevisende svar på dette fotturens første spørsmål; hvorfor i all verden skal og må jeg gå ?

Og ikke kjøre, for eksempel. Velbehaget svarer så altfor lett; kjør: «det siviliserte mennesket har laget seg kjøretøy, men har mistet bruken av sine føtter”, sa Emerson. Men gleden i sjelen og kroppen har et mer ekte svar; og det er selvsagt: ”gå, gå, gå”. Det vises ofte til at vi lever i en tidsalder preget av intensivert tempo på alle områder, og at det å gå kan få oss til å sette ned tempoet og bli langsommere. Noen hevder derfor ganske rimelig at man skal gå langsomt, for all del ikke haste av sted – om lag 3-4 km pr. time er som regel det beste.

Menneskekroppen har evne til og kan gå, den er satt sammen og bygget for vandring, sier de gamle forkjemperne for det å gå. De nye og moderne forkjemperne sier det samme; at vi er vandrere fra naturens side, det å vandre er et slags instinkt hos mennesker, en inkarnert vilje som er innebygget i kroppen og dens utforming, med dens føtter og ben og svingende armer og et opprett hode. Dersom vi ikke går noe særlig, forsømmer vi derfor vår egen kropp, vårt gå-instinkt, vi tar derfor skade av at vi ikke går, på utallige og dessverre så langsomtvirkende måter at vi ikke engang merker det før det begynner å bli for sent. Fotturer er menneskets beste medisin, sa Hippokrates; og mange andre har betraktet vår evne til å gå som en slags kilde til helse; Trevelyan sa at han hadde to doktorer som han henvendte seg til når han var i ulage kroppslig eller psykisk, sin høyre og sin venstre fot. Kanskje vi kunne ta det til etterretning i dag når gåingens helsemessige virkninger det i tillegg kan betegnes som ’evidensbasert’ ?.

Den dagen jeg kom til denne verden, begynte døden sin vandring…den går meg i møte…uten å skynde seg (Jean Cocteau). Hvorfor i all verden skal jeg gå den slags vesener i møte ?

Som naturvesener har vi i oss en slags indre eller innebygd viten om og lengsel etter trærne, fjellene og himmelen, og alt det andre i naturen….og vi trenger hele tiden å vite om dette og kjenne at de er der rundt oss og med oss; alle ’vet’ selvsagt at de er der. Du kjenner at du trenger å føle andre slags rytmer, i lyset og mørket, og stigninger og senkninger i landskapet, for oppleve dine egne rytmer, istedenfor å fungere som en synkronisert klokke i takt med klokkens timer og minutter. Hvordan kan en vite om og kjenne alt dette; det kan ikke forklares særlig godt..……en må bare gå.

«Det er flott å samle på ting, men det er bedre å ta en fottur”, sa forfatteren Anatole France.

«Gjør føttene til din venn”, sier J.M. Barrie

«Poesi er for prosa hva dans er til det å gå” – John Wain

Når skal jeg gå ?

Mange har hevdet at fotturer om morgenen er det mest optimale;»en fottur tidlig om morgenen er en velsignelse for hele dagen”, sa Henry David Thoreau, og mange samstemmer med han i at morgenturer og det å gå før frokost nok har en spesiell verdi; ”om morgen går et menneske med hele sin kropp, om kvelden bare med føttene”, sier Ralph Waldo Emerson. Erasmus skal derimot ha sagt at man kan ta en liten gåtur før middag, og gjøre det samme etter middagen. Også natten kan passe for vandring; «ingenting er som en liten nattetids vandring for å gi deg ideer”, sier forfatteren J.K. Rowling. Det er alltid for sent å legge ut på en fottur, skriver Thoreau – ”jeg, som aldri kan oppholde meg innendørs en enkel dag uten at jeg ruster ned litt, og når jeg av og til har stjålet en anledning til å ta en fottur i ellevte time kl.4 om ettermiddagen, for sent for å redeem dagen, når nattens skygger allerede begynner å blande seg med dagslyset, har følt at jeg har begått en synd som jeg på atoned for”.
«I, who cannot stay in my chamber for a single day without acquiring some rust, and when sometimes I have stolen forth for a walk at the eleventh hour of four o’clock in the afternoon, too late to redeem the day, when the shades of night were already beginning to be mingled with the daylight, have felt as if I had committed some sin to be atoned for.»
– Henry David Thoreau

Hvem kan gå ?

«You have to stay in shape. My grandmother, she started walking five miles a day when she was sixty. She’s ninety-seven today and we don’t know where the hell she is.»
– Ellen Degeneres

Alle kan gå, på sitt vis…eller i alle fall bevege seg selv over jordens overflate. Alder er i seg selv intet hinder for å legge ut på fotturer, mange eldre vandrere drømmer om å vandre langt inn i den dypeste alderdom. Barn kan og bør gå, mye mer enn de går i dag. Syke mennesker bør og kan gå.

«Thank God I have the seeing eye, that is to say, as I lie in bed I can walk step by step on the fells and rough land seeing every stone and flower and patch of bog and cotton pass where my old legs will never take me again.»
– Beatrix Potter

Selve det legge ut på en fotttur:

Selv den lengste vandring begynner med det første skrittet, heter det visst i et ordspåk. Dette første skrittet er det vanskeligste å ta….når man har tatt det er man allerede ganske godt i gang med sin vandring. Det er en intens og enkel glede i det å legge ut på vandring en klar og solfyllt morgenstund på en skogssti…å vite at det man trenger utover dagen har man på sin rygg….. man føler seg nesten eksistensielt trygg…at alt det som ikke er viktig har man lagt igjen…..at man går inn i en dag der det å bevege seg og å oppleve står i sentrum…at man trenger ikke å ha med mye penger for å gå… at ekstra eiendeler bare er ekstra vekt.

Om å bli hjemme:

«Walk while ye have the light, lest darkness come upon you.»
– John Ruskin

«People say that losing weight is no walk in the park. When I hear that I think, yeah, that’s the problem.»
– Chris Adams

Ryggsekken og annet utstyr:

«Backpacking is the art of knowing what not to take.»
– Sheridan Anderson

«More backpacking trips are ruined by sore feet than by all other causes combined. Pounded by the ground below and the weight of you and your pack above, your feet receive harsher treatment than any other part of your body.»
– Chris Townsend, The Backpacker’s Handbook

Vandring og veier:

«Everyone has the right to walk from one end of the city to the other in secure and beautiful spaces. Everybody has the right to go by public transport. Everybody has the right to an unhampered view down their street, not full of railings, signs and rubbish.»
Richard Rogers

«To follow a trail is to establish a link with the history of man. It is at once the most primitive and the most civilized of activities. A trail may well have been followed first by animals seeking food and water; Indians following the game wore it a little wider. Explorers followed the same paths, to be followed in turn by soldiers and settlers and men who poured concrete over footpaths. The concrete now goes just about every place we need to go. But we now have the leisure to travel just for the sake of traveling, and there is no better way to do it than by trail.»
– Lennon Hooper, National Park Trails

«Trails not only connect us with each other, they connect us with ourselves. Landscape architect Frederick Law Olmsted knew this, and designed his pathways for reverie: gentle, winding, and somehow private. Communities with no place to daydream are communities without imagination.»
– David Burwell

«Don’t think you’re on the right road just because it’s a well-beaten path.»
– Author Unknown

«Let no one be deluded that a knowledge of the path can substitute for putting one foot in front of the other.»
– M. C. Richards

«All paths lead nowhere, so it is important to choose a path that has heart.»
– Carlos Castenda

“If a walker is indeed an individualist there is nowhere he can’t go at dawn and not many places he can’t go at noon. But just as it demeans life to live alongside a great river you can no longer swim in or drink from, to be crowded into safer areas and hours takes much of the gloss off walking — one sport you shouldn’t have to reserve a time and a court for.”
– Edward Hoagland

Hvor går fotturen:

«Travelers, there is no path, paths are made by walking.»
– Antonio Machado

«To find new things, take the path you took yesterday.»
– John Burroughs

«If a walker is indeed an individualist there is nowhere he can’t go at dawn and not many places he can’t go at noon. But just as it demeans life to live alongside a great river you can no longer swim in or drink from, to be crowded into safer areas and hours takes much of the gloss off walking – one sport you shouldn’t have to reserve a time and a court for.»
– Edward Hoagland

«Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth.»
– Robert Frost, Two Roads

«No city should be too large for a man to walk out of in a morning.»
– Cyril Connolly

«But I hope that you walk around the corner and you get very surprised.»
– Miranda Richardson

«It is one of the blessings of wilderness life that it shows us how few things we need in order to be perfectly happy.»
– Horace Kephart, 1917

«With the first step, the number of shapes the walk might take is infinite, but then the walk begins to define itself as it goes along, though freedom remains total with each step: any tempting side road can be turned into an impulse, or any wild patch of woods can be explored. The pattern of the walk is to come true, is to be recognized, discovered.»
– A.R. Ammons, A Poem is a Walk

Hvor langt skal jeg gå:

«Everywhere is walking distance if you have the time.»
– Steven Wright

«Competition between footmen gave way during the second half of the 18th century to men racing against time over long distances. ‘Pedestrians’ (as the walkers were called) could win a very handsome fee for walking dozens — or even hundreds — of miles within a proscribed time. Side bets were, of course, very welcome. One of the more popular goals involved covering at least 100 miles in less than 24 hours. Those meeting this goal were (and still are) called Centurions.»
– William Gordon Wallace

Hvordan skal jeg gå ?

«I am a slow walker, but I never walk backwards.»
– Abraham Lincoln

«Slow down and enjoy life. It’s not only the scenery you miss by going to fast – you also miss the sense of where you are going and why.»
– Eddie Cantor

«It takes days of practice to learn the art of sauntering. Commonly we stride through the out-of-doors too swiftly to see more than the most obvious and prominent things.
For observing nature, the best pace is a snail’s pace.»
– Edwin Way Teale, Circle of the Seasons

«There is an art to wandering. If I have a destination, a plan – an objective – I’ve lost the ability to find serendipity. I’ve become too focused, too single-minded. I am on a quest, not a ramble. I search for the Holy Grail of particularity, and miss the chalice freely offered, filled full to overflowing.»
– Cathy Johnson, On Becoming Lost

Om å bli sliten på fotturer

«I can remember walking as a child. It was not customary to say you were fatigued. It was customary to complete the goal of the expedition.»
– Katherine Hepburn

Fotturens eventyr

«All walking is discovery. On foot we take the time to see things whole.»
– Hal Borland

«What is there that confers the noblest delight? What is that which swells a man’s breast with pride above that which any other experience can bring to him? Discovery! To know that you are walking where none others have walked.»

Å gå alene eller sammen med folk:

Gåturer og det annet kjønn:

Om snakking og taushet på gåturer:

«It is not talking but walking that will bring us to heaven.»
– Matthew Henry

«The true charm of pedestrianism does not lie in the walking, or in the scenery, but in the talking. The walking is good to time the movement of the tongue by, and to keep the blood and the brain stirred up and active; the scenery and the woodsy smells are good to bear in upon a man an unconscious and unobtrusive charm and solace to eye and soul and sense; but the supreme pleasure comes from the talk.
– Mark Twain

Om å tenke når man går:

Det er en fastslått sannhet at det å gå virker inn på vår mentale tilstand og fungering på spesielle måter; «vandringer: kroppen skrider fremover, mens sinnet flakser omkring som en fugl”, sier Jules Renard. Andre har sagt at det å gå er også er en slags mental forflytning. «Jeg kan bare meditere når jeg går. Når jeg stopper, slutter jeg å tenke; mitt sinn fungerer bare sammen med bena mine”, sier Jean Jacques Rousseau i Confessions.

«Alle virkelig store tanker blir uttenkt ved å vandre”, hevdet Friedrich Nietzsche med en bestemte mine. Han kobler ofte sammen tenkning med det å gå på sin kraftfulle måte: «Det er bra å uttrykke en ting på to måter i utgangspunktet og så gi den en høyre fot og en venstre fot. Sannheten kan sikkert nok stå på en fot, men med to vil den være i stand til å gå omkring og komme seg rundt», sier Friedrich Nietzsche.

Fotturer kan inspirere, og stimulere til kreativitet: «Dersom du søker kreative ideer, ta en fottur. Engler hvisker til et menneske når han eller hun går en tur”, sier Raymond Inmon.

Det er ikke bare filosofer og tenkere som forbinder sin kreative beskjeftigelse med vandring. Forfattere og poeter har ofte brukt det å gå som kilde til sin skrivevirksomhet; «poesi er (-) ikke en karriere, men et kall. For så lenge jeg kan minnes, har jeg forbundet dette kallet med det å vandre. Jeg elsker den frie rytmen, det åpne rommet, i det å ta en fottur, i det å gå et eller annet sted, hvor som helst, til fots. Jeg elsker selve eventyret i det, å legge ut og avgårde. Du passerer en terskel, og så er du i gang. Tiden suspenderes. Å skrive poesi er en så intens opplevelse at det hjelper å starte prosessen ved å være i en løs eller ledig sinnstilstand. Poesi skrives fra kroppen så vel som fra sinnet, og rytmen og tempoet i en fottur kan få deg i gang og holde fotfestet. Det er en slags lett meditasjon. Dagdrømming er en av nøkkelkildene til poesi – et dikt starter ofte ut som en dagdrøm som finner sin vei til språket – og vandring synes å medføre en annen slags oppmerksomhet, en slags assoiativ måte å tenke på , en bevegelig sinnstilstand”, skriver Edward Hirsch i Walking with His Muse. «Jeg har en notisbok med meg hele tiden, og jeg begynner å krote ned noen få ord. Når ting går bra, så opphører etterhvert vandringen. Til slutt stopper jeg og skriver.», sier Mary Oliver.

Åndelig gåing

«Jeg har ikke noen spesiell religion denne morgenen. Min Gud er vandrernes Gud. Dersom du vandrer hardt nok, trenger du antagelig ikke noen annen Gud”. (Bruce Chatwin, In Patagonia)

«My father considered a walk among the mountains as the equivalent of churchgoing.»
– Aldous Huxley

«The mere thought of walking outdoors on a brilliant golden-blue day causes fire-works of delight to go off in most people’s psyche. It gives one an instant feeling of happiness and that is meditation! We are not
only in touch, at that moment, with the physical splendour of nature, but also with the beauty of merging our own spiritual nature with it.»
– Karen Zebroff

«People usually consider walking on water or in thin air a miracle. But I think the real miracle is not to walk either on water or in thin air, but to walk on earth. Every day we are engaged in a miracle which we don’t even recognize: a blue sky, white clouds, green leaves, the black, curious eyes of a child — our own two eyes. All is a miracle.»

«Our true home is in the present moment. To live in the present moment is a miracle. The miracle is not to walk on water. The miracle is to walk on the green Earth in the present moment…»
– Thich Nhat Hanh

«One thing that you find out when you have been practicing mindfulness for a while is that nothing is quite as simple as it appears. This is as true for walking as it is for anything else. For one thing, we carry our mind around with us when we walk, so we are usually absorbed in our own thoughts to one extent or another. We are hardly ever just walking, even when we are just going out for a walk. Walking meditation involves intentionally attending to the experience of walking itself. This brings your attention to the actual experience of walking as you are doing it, focusing on the sensations in your feet and legs, feeling your whole body moving. You can also integrate awareness of your breathing with the experience.
– John Kabat-Zinn

Vandringen som mål i seg selv:

«Jeg reiser ikke for å komme til et sted, men for å gå’, sa forfatteren Robert L. Stevenson som fartet omkring til fots i sydlige Frankrike leiende på et esel. Mange er det som har lagt stor vekt på dette poenget….det beste med vandringen er vandringen i seg selv, og ikke målet. Det betyr heller ikke så mye om en kommer dit en skulle, eller ikke. Enhver god vandring bringer en til sist tilbake hjem.

Den kinesiske Tung-Shan dikter:

“Dersom du søker sannheten utenfor deg selv.

Så forsvinner den lengre og lengre bort.

I dag alene ved å gå, møter jeg den overalt hvor jeg setter foten ned.

Den er den samme som meg, og allikevel er jeg ikke den”

«Walking would teach people the quality that youngsters find so hard to learn – patience.»
– Edward P. Weston

«Happy is the man who has acquired the love of walking for its own sake!»
– W.J. Holland

«As you sit on the hillside, or lie prone under the trees of the forest, or sprawl wet-legged by a mountain stream, the great door, that does not look like a door, opens.»
– Stephen Graham, The Gentle Art of Tramping

Om å trene mens man går

«Hiking is the best workout! … You can hike for three hours and not even realize you’re working out. And, hiking alone lets me have some time to myself.»
– Jamie Luner

Hva kan man oppnå med å gå en fottur ?

I vår tids oppjagete sunnhets- og undomsdyrking er det nok helsegevinstene en først tenker på som fordel ved det å gå: «Summen av det hele er dette: gå og vær lykkelig, gå og hold deg frisk. ’Den beste av alle måter å forlenge våre dager på’, er ikke, som Mr. Thomas Moore sier det,’ å stjele noen få timer fra natten, min kjære;’ men, la det være sagt, å gå stødig og med et formål. Det vandrende mennesket kjenner til noen av de gamle, langt tilbake i tiden, som har holdt unna plager og tilbakegang ved overbevist gåing,– hale fyrer nær opp mot de åtti og nitti, men briske som gutter”, skrev Charles Dickens for snart 150 år siden.

«Solvitur ambulando», dette uttrykket tilskrives St. Jerome, selv om nok St. Augustin minst like ofte får skylden. For å løse et problem, gå en fottur.

«A fact bobbed up from my memory, that the ancient Egyptians prescribed walking through a garden as a cure for the mad. It was a mind-altering drug we took daily.»
– Paul Fleischman, Seedfolks

«A vigorous five-mile walk will do more good for an unhappy but otherwise healthy adult than all the medicine and psychology in the world.
– Paul Dudley White

«When one walks, one is brought into touch first of all with the essential relations between one’s physical powers and the character of the country; one is compelled to see it as its natives do. Then every man one meets is an individual.»
– Aleister Crowley

«When you have worn out your shoes, the strength of the shoe leather has passed into the fiber of your body. I measure your health by the number of shoes and hats and clothes you have worn out.»
– Ralph Waldo Emerson

Å avslutte en fottur:

«After a day’s walk everything has twice its usual value.»
– George Macauley Trevelyan

«The sum of the whole is this: walk and be happy; walk and be healthy. The best way to lengthen out our days is to walk steadily and with a purpose.»
– Charles Dickens

En kommentar om “Notater om fotturens psykologi (Under utforming)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s